Bruk av bilder uten fotokreditt: Hva er reglene, og hvorfor betyr det noe?
I en tid hvor både fotografier og KI-genererte bilder fyller skjermer og flater, er det lett å glemme at bak hvert ekte bilde står et menneske – en fotograf som har investert tid, kompetanse og kreativitet. Et fotografi er ikke bare et visuelt uttrykk; det er et håndverk og et verk.
Fotografen Amanda i aksjon.
Foto: Sven-Erik Knoff | FotoKnoff
Ekte innhold starter med respekt
Hos oss i FotoKnoff mener vi at godt innhold begynner med anerkjennelse av innsatsen bak. Et profesjonelt fotografi er resultat av lysforståelse, komposisjon, historiefortelling og teknisk presisjon – ikke et tilfeldig trykk på utløseren. Fotografens rolle handler ikke bare om dokumentasjon, men om å tolke, skape og formidle.
Derfor er det å navngi fotografen en enkel, men viktig gest – det handler om både respekt og rettigheter.
Lovverk og praksis
I henhold til norsk lov om opphavsrett har en fotograf rett til å bli navngitt når bildet brukes offentlig. Loven sier at navngivelsen skal skje «slik god skikk tilsier», noe som i praksis betyr at fotografens navn skal fremgå der det er vanlig og praktisk mulig.
Manglende kreditering – selv ved lovlig bruk – kan være et brudd på fotografens ideelle rettigheter. Brukes bildet i tillegg uten tillatelse, kan det medføre krav om vederlag og erstatning.
Bassist i Postgirobygget, Nicolay Hauan
Foto: Sven-Erik Knoff | FotoKnoff
Verdens beste Pastry Chef: Martine Espeland
Foto: Sven-Erik Knoff | FotoKnoff
Vanlig praksis ved brudd
Dersom et bilde brukes uten kreditering eller tillatelse, tar vi kontakt med brukeren, dokumenterer bruken og sender en faktura. Dette er bransjestandard – ikke et uttrykk for irritasjon, men for å sikre rettferdig bruk. Vanlig praksis ved manglende kreditering er et tillegg på inntil 2.500 kroner. Ved kommersiell bruk uten samtykke kan dobbelt vederlag kreves.
Redaksjonelle medier har ofte tydelige retningslinjer for kreditering. I markedsføring er praksisen mer varierende, men det fritar ikke for avtale eller betaling.
Kreditering i sosiale medier
Når du deler bilder i sosiale medier, gjør en tydelig kreditering en stor forskjell. Oppgi fotografens navn, og gjerne tagg fotografen og bedriften. For eksempel:
Foto: Amanda Sotberg / @fotoknoff
Foto: Sven-Erik Knoff / @fotoknoff
Dette gir anerkjennelse, økt synlighet og viser at bildet ikke er anonymt eller fritt vilt. En kort bildetekst gir mye tilbake – både for deg som deler og for oss som skaper.
Et bilde er aldri anonymt
Et fotografi med navn signaliserer eierskap, opprinnelse og kvalitet. I en digital hverdag med et overflod av KI-generert og anonymt innhold, fremstår ekte bilder – med ekte navn – som mer verdifulle og troverdige.
Ekte viking: Enok Groven.
Foto: Sven-Erik Knoff | FotoKnoff
Hvorfor kreditering betyr noe
Det er forankret i norsk lov
Det anerkjenner skaperens arbeid
Det bygger tillit og transparens
Det synliggjør eierskap og kvalitet
Det er god skikk og et enkelt grep
Vil du bruke bilder fra oss?
Du skal ikke være redd for å bruke bilder fra FotoKnoff. Vi er alltid åpne for samarbeid, lisensiering og dialog. Men vi setter pris på at du respekterer innholdets opphav – og gir den anerkjennelsen fotografen fortjener.
Denne artikkelen bygger på åndsverkloven, bransjepraksis og våre erfaringer i FotoKnoff AS. Har du spørsmål eller ønsker å bruke våre bilder på riktig måte? Ta kontakt med oss – vi hjelper gjerne.
Denne artikkelen bygger på både norsk åndsverklov (Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)), praksis i bransjen og våre egne erfaringer i FotoKnoff AS.
For mer informasjon eller om du lurer på hvordan du skal bruke bilder fra oss, ta kontakt med oss.
Bildene over er fra Snåsa Game Fair 2025 og inkluderer bl.a. Carina Dahl, Staysman og Postgirobygget. ©2025 FotoKnoff | All rights reserved.
